Noen dager er det slik at jeg bare sitter og ser ut av vinduet. På trærne som står med nakne grener foruten de visne tørre brune bladene fra i fjor. Grønne furutrær og en vissen tørrgran som lyser opp i vårsola. Jeg blir overveldet og matt av behov og nød. I mitt eget land så vel som i alle verdens land. Nød og lidelse, sult og fortvilelse, død og pine. Ensomhet og utenforskap. Når disse dagene kommer må jeg løfte blikket og tenke litt tilbake, se på alt godt som er blitt utrettet fra vår forening og glede meg over det. Idag tenker jeg spesielt på den lille familien med mor og tre barn som fortvilet kom til Peetli i høst. Hun var syk og utslitt av hverdagsproblemer. Valgte selv å flytte fra mor som hatet barna hennes. Guttene på 10 og 6 år løp ut så tidlig de kunne om morgenen, med sekk på ryggen travet de gatelangs i sommermånedene. Jeg tok 6 åringen hjem til meg i fire uker i Juli, men han tilhører jo Tallinn. På Peeteli hjelper de mor og barn etter beste evne. Men vi ser at det er guttene som tar vare på mor, og lillesøster. Det er hundrevis på liste for å få sosialbolig, og på det private markedet er det ingen som vil leie ut til en mor med 3 barn. Peeteli barnehjem er for barn og ikke et mødrehjem. Men jeg takker mine samarbeidere for at de så generøst har tatt inn denne moren. Og håper at det en dag vil bli en mulighet der ute et sted.
Vi har nå to jenter i 10 års alder som har prøvd å ta sitt eget liv. Den ene er ferdig utredet på sykehuset og tilbake til Peeteli, den andre trenger litt mer tid. Godt disse barna har en trygg havn på barnehjemmet. 8 jenter og 4 gutter får døgnhjelp nå foruten de 24 som daglig oppsøker dagsenteret for leksehjelp, varm mat og aktiviteter. Tusen takk til deg som støtter. Små og store fra Tallinn hilser deg!
22.april blir det årsmøte i Noge. To menn og 2 damer har takket ja til å være med som styremedlemmer i NOGE. Jeg er utrolig glad for at noen vil gøre en forskjell for barn og unge som sliter.