Kjære deg som støtter og hjelper. Vit at det nytter!
Selv med 10 måneders pandemi, stenginger av skoler og forbud på nærhet og klemming, er vi kommet inn i et nytt år. Personlig liker jeg når jeg vet at sola går “andre” vegen og vi er på vei mot lysere tider. Slik ser det ut med pandemien også, nå som vaksinen allerede er på plass. La oss ikke miste håpet nå. Det skjedde med meg når jeg skjønte at vi ikke fikk komme til våre prosjekter hele 2020. Det var som om beina ble slått av under meg. Ikke leir i Norge for barna på TabitaSenteret. Ikke bussturer med grupper eller andre grupper fra Norge. Barna i Estland og i Latvia som hadde gledet seg slik. Og jeg hadde virkelig sett fram til å ha med meg en stor gruppe fra vestlandet som har sørget for lønn til meg i 7 år. Hadde en så stor forventning og gledet meg til å vise fram TabitaSenteret som er et redskap for barn som sårt trenger en trygg plass å være etter skoletid. Men det har vært verst for barna som ble henvist til bopelen sin for studie, noe som ikke fungerte i det hele tatt. Og ikke mat i hjemmene. Da kom Lions club og SAS Julefly sterkt inn i bildet med økt finansiell støtte slik at barna kunne komme utenfor senteret og få varm mat og pose med hjem. Og i Juni måned ble det et smutthull slik at om lag 20 barn fikk noen dager på et leirsted ved sjøen. Flere av våre barn hadde aldri sett sjø. Jeg fattet håp da jeg så hvilken kreativitet våre arbeidere la for dagen. De reiste også rundt på landsbygda med store matposer til familier som slet. De tente håp i veldig vanskelige tider. I landet der myndighetene ikke stiller med noen form for krisepakke. Vi i foreningen hadde et år i 2020 der vi har fulgt våre prosjekter på god avstand, men med jevnlig kontakt.
Landsbygda i Estland
Saarde som den lille landsbygda heter bor det omlag 3000 mennesker. Her er det stor arbeidsledighet, alkoholisme og familier sliter med sine hverdager. I sommer fikk presteparet i den store steinkirken støtte fra Norge slik at de var istand til å invitere titalls barn til daglige aktiviteter. Det ble gjort i stand et barne og ungdoms/oppholdsrom og det et år gamle kjøkkenet ble flittig tatt i bruk for små grupper og matlaging. De siste månedene i 2020 ble et ødelagt baderom revet ned og i disse dager bygges det opp et nydelig lite bad for barn og familier som ikke har vaskemuligheter i sin bolig. Nå håper vi nedstenging kan stoppe og at badet kan bli til stor glede for mange små og store. Mange familier fikk også her komme under det store treet og tenne lys, høre julens budskap og få med seg stor matpose hjem slik at det ble smak av jul. Takket være mange av dere som kjøpte julematkort av oss.
Største dagen var allikevel 12.12.2020 da vi fikk film fra vielsen til gategutten Sandris som dere har hørt om i noen nyhetsbrev før. Han som jeg traff på gata for 3 år siden, som var full, skitten og ustelt. Som jeg pratet med om tro, håp og kjærlighet. Han hadde ikke noe tro på noe av det, men gav seg selv og meg en sjanse. Etter et års tid i rehabilitering i Estland ble han boende hos meg her i Skien i 5 måneder. For så å hjelpe oss på TabitaSenteret det siste året mot at han fikk kost og losji. Og i sommer traff han alenemoren Laura som han fridde til og de gav hverandre sitt ja i en julepyntet landsbykirke 12. desember. Jeg var oppløst i tårer av glede for at denne gutten hadde greid det. Med mye hjelp og støtte naturligvis. Det ble ikke noe bryllupsfeiring, noe jeg håper vi kan ha på TabitaSenteret når vi får begynne å reise igjen. Vi ønsker dem all glede og lykke i livet de nå skal leve sammen.
Takk til deg for trofast støtte. Det nytter!
Vi kan ikke gjøre store ting. Bare små ting med stor kjærlighet!
Årsmøte i foreningen blir 27.februar kl. 12.00 i Svenevigsveien 42 i Lyngdal. Gi beskjed til 90184791 hvis du tenker å komme dit.
Med håpefull hilsen fra Solveig Bergsland Tlf: 90184791
Email: solveigbergsland1957@gmail.com