Våget å kalle han far

“Jeg våget å kalle ham FAR..” var tittelen på en bok jeg så engang. Leste den ikke, men kom den tittelen i minnet i løpet av de ti dagene vi hadde leir for åtte gutter  her på fjellet i Skien. Guttene var fra 8-12 år. Vi hadde vekslende vær og aktiviteter. Men det som gikk igjen som en rød tråd alle dagene var en desperat kamp om å bli sett. Og felles for dem alle er at fedrene deres har avvist dem og guttene tilbringer sine liv med sine mødre, på krisesenter eller på barnehjem. Vi hadde med to unge staute menn som var der for guttene hele leiren. Spilte, lekte, løp, klatret, snakket og hørte på dem. Jo mer de fikk jo mer ville de ha av oppmerksomhet fra de unge mennene. Hvordan kan de bli gode fedre i framtiden når de ikke har hatt gode forbilder av hva en far er? Jeg grøsser..utfordringene er store, veldig store. Jeg var bestemor og laget mat og prøvde å sy det hele sammen. Gøy når jeg fikk kommentaren ” dette er det beste måltidet jeg har fått” når han fikk hjemmelagde fiskekaker. De fløy for første gang, fikk sitte ved et bord å spise, fikk spise så mye de ville, se et fjell, og gå på et fjell, og så avsluttet vi i Oslo. På Karl Johan, på slottet og i Vigelandsparken. Siste natten sov de i hvite gode senger på sponset hotellrom. Minner å ta med seg, og de fikk ha FAR i ti dager som deltok…

Takk for at du bryr deg!
Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet!

Med vennlig hilsen daglig leder Solveig Bersgaland tlf: 90184791


Posted

in

by

Tags: