En ny mor

“Hvem vil være mor til foreldreløse Olesija på 5 år?”  “Så kan jeg være bestemor?” Dette var mitt store spørsmål etter at jeg skrev til dere sist. Jeg tenkte veldig mye på det, og en dag dukket et navn opp i mitt hode. Jeg tok kontakt, og ved første møte mellom jenta og ekteparet oppstod det kjærlighet. Så nå er forberedelsene i full gang med alt det formelle. Jeg tror dette er det beste ekteparet Olesija kunne få. Den nye moren er prest i en liten kirke i bydelen Mustamae. Siden jenta trenger plassering fortere enn paret kan få det til i praksis, skal Olesija få komme til sørlandet til en familie i sommer.  Når du får dette brevet har hun allerede vært i Norge i  to uker. Jeg er så glad så glad!

I påsken var det kanotur på barna fra senteret vårt. Det er viktig med aktiviteter og de elsker disse turene med kano ned langs elven. Noen er spente fordi det er første gang, mens andre er rutinerte. Det har vært fast aktivitet en gang pr år på våren. Ellers er det vanlig drift på sosialsenteret vårt. Omlag 110 matposer deles ut fra garasjen hver 2. uke.  Og jeg forstår mer og mer hvor viktig denne matposen er for familiene. Myndighetene ser på vår aktivitet med stor fornøyelse, og 1.påskedag arrangerte de offentlige i samarbeid med oss, en stor påskefest tilsvarende den vi lager til jul. 550 mennesker og 200 matposer. Godt det lille senteret vårt kan gå foran med et godt eksempel for det offentlige.

Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet!

Ønsker deg gode vårdager!

Solveig Bergsland

 

*illustrasjonsfoto fra arkivet


Posted

in

by

Tags: