Vi går gjennom stuerom som ikke har vært vasket på år, oppganger hvor vi må stege over hauger av møkk for å komme fram. Det er huller i veggene, det stinker, det er kaldt - og bikkjer og mennesker flyter rundt i elendigheten.
Går slik an? Er det mulig? Hvem lever slik?
"Her bor de som ble igjen da Sovjetunjonen gikk i oppløsning, her lever barna som ingen vil ha."
Vi kan ikke la være å bry oss! Derfor finnes NOGE, derfor ønsker noen å bruke av sin fritid til å gjøre noe. Vi ønsker igjen å se håp i øynene på disse minste. |
|