Kjære deg!

Den lille 6 åringen som var med 13 jenter fra Tallinn på leir her i Kilebygda er nå tilbake til familien sin i Tallinn. Jeg leverte ham personlig for en uke siden. Mor møtte opp på flyplassen. Det var gjensynsglede. Men allerede dagen etter var gutten drivende gatelangs alene, med begge hender i bukselommen , med caps på hodet og med et fast blikk på gata drev han framover i de nye skoene jeg hadde kjøpt til ham. De gamle han kom med var tre nummer for store. Jeg skal aldri glemme den gleden i guttens øyne da de nye skoene blinket og de små barneføttene løp bortover i det store butikklokalet i Skien. I fire uker var han min gutt. Tennene hans var fulle av hull, og en dag på leiren hovnet det ene kinnet opp, og vi måtte på legevakten om kvelden. Til sykehuset neste dag og videre til tannlege. Det var søndag, og både legen selv og sekretæren kom ens ærend for å hjelpe gutten, men vi måtte reise med uforrettet sak. 6 åringen var livredd. Neste dag videre til annen by og tannlege der, men med samme resultat. Skien tannklinikk var neste mål. Her fikk han god hjelp av medisin som roet ned den lille gutten, så den ødelagte tannen kom ut. Ikke første barnet jeg har fulgt til tannlegen. Gråtende barn med store smerter fordi tennene ikke er blitt tatt vare på. For en lidelse de må igjennom, og tannlegene i våre naboland er ikke tillitsvekkende for et lite barn med smerter. Bare utstyret og måten de blir snakket til skremmer dem. Takk til våre hjelpere i Grenland som hjalp så i dette tilfellet. De måtte ikke, det var bare godhet at de stilte opp for min lille gutt. Han blir 7 år i slutten av august. Jeg vil lage et lite selskap for ham. Jeg vil til Tallinn og treffe alle mine små jenter og gutter og bli med på noens første skoledag 1. september. Det er en stor dag i skolehistorien. Alle skoler i Baltikum åpner da. Til og med bussene kjører med flagg denne dagen. Og forventningsfulle jenter og gutter med blomster i hendene sees i gatene over alt på vei til sin skole. Nå er alt blitt veldig dyrt i Estland i forhold til lønningene. Det er flaut å gå på skolen uten blomster til læreren, derfor bistår vi med små blomsterbuketter. min lille gutt er ikke skolemoden som syvåring, for i Estland må barnet kunne lese og telle før de begynner i første klasse.

Vi kan ikke gjøre store ting. Bare små ting med stor kjærlighet!