Kjære giver!

I disse dager skrives det årsrapport for foreningen. Det siste året var styrt av pandemi. Dette hindret oss i full utfoldelse av aktiviteter for barna på sentrene våre. Noen turer fikk vi fra Norge for å se og treffe de vi samarbeider med, og hilse på barna vi hjelper.
For 6 år siden fikk jeg spørsmål om å hente en mor som hadde født en gutt, hun måtte hjem fra sykehuset. Nettverket hennes, de få hun hadde var ikke på banen. Far til barnet var ikke interessert. Jeg stilte opp, fikk stelle den lille får vi gikk ut til min trofaste sjåfør. Det var et vanskelig , men viktig oppdrag. Bestemor som vi møtte i døren gav mor en pose med klær idet vi hentet den eldre gutten som hadde vært hos henne i de to dagene mor var på sykehuset. Bestemor ville ikke se den lille. Noe i hjertet mitt brast. Mor fødte alene, og ingen besøkte henne etter at barnet var født. Tobarnsmoren klarte seg ikke alene i det lille rommet de var tildelt av sosialen. Hun flyttet til sin mor, til bestemor.
Sist søndag kom den lille gutten gående alene til søndagsskolen i kirken, Han satt i flere timer alene i kirken og ventet til møtet for voksne skulle begynne kl.15.00. Etter møtet gikk han hjem. 6 timer alene fra hjemmet. Han er bare 6 år. Det er god gåavstand til kirken. I sommer håper vi å finne en norsk familie som kan ta vare på ham hele sommeren. Foreløpig er det en drøm!

Takk for at du bryr deg slik at vi kan bry oss!

Takknemlig hilsen fra Solveig Bergsland