NOGE har tre prosjekter vi støtter i Estland og Latvia. 

Peeteli i Tallinn

Det har vært store utfordringer med alle reglene som må følges i forhold til pandemien. Det er ikke lett å holde avstand samtidig som en ser at det er nettopp nærhet barna trenger. Det er jo en grunn for at barna kommer til Peeteli etter skoletid hver eneste dag. Og nå som mange ikke får komme på skolen heller har tilstrømmingen av barn bare økt. Hjemmesituasjonene for barna er bare uutholdelige, skolene stenges og Peeteli må si stopp til å ta imot. Da er det bare gata da og søke vennskap og nærhet. Og der er politiet og sier at man bare kan være to sammen. Situasjonen er uoversiktlig og utrolig deprimerende for barna. De voksne gjør det som står i deres makt for å normalisere situasjonen. Men flere av de voksne har hatt korona og på et tidspunkt hadde også fire barn blitt syke. Da måtte de stenge barnehjemmet med de vanskelighetene det medførte for barna. Veldig mange av de som bor på Peeteli er ikke velkommen “hjem” i de knøttsmå leilighetene. Nå i disse dager er det forsiktig åpning for barna som har rom i 2. etasje i kirken. En 11 år gammel jente døde og det ble sorg i venneflokken. 

Senteret i Peeteli

Saarde, den lille landsbyen i Estland.

To timers kjøring fra Tallinn og to nye timers kjøring til Ogre i Latvia støtter vi også barna.

Her er det presten og noen frivillige som samler barna til aktiviteter og gir dem mat. De siste månedene har det vært helt nedstengte skoler og barna skal studere hjemmefra. Det høres utrolig fin ut, men det fungerer ikke. Barna kommer sulten, fortvilet og lei seg til presten og vil være der. Arvet som ser dette og hører historiene til barna prøver å bøte på situasjonen. Han tar med seg de som vil i små grupper på 8 stykker. Pakker en stor sekk med mat og utstyr og drar til skogs. Her steker de pølser og lager pannekaker. Sitter ved det åpne bålet og barna deler sine historier. I begynnelsen av året ble det nyoppussede badet i den store bygningen ferdig. Flere har allerede funnet denne muligheten og benytter seg av den. Desverre fikk jeg beskjed om at presten hadde en hjerneblødning for en liten måned siden. Kona til presten som har vært aktivt med på barnesamlingene i kirken tidligere også har helseutfordringer. Denne vinteren har vært tøff for henne. De siste årene har hun hatt to store kreftoperasjoner, men ikke hatt noen form for kreftbehandling i etterkant slik vi får i Norge. Hun sier at den psykiske helsen til barn og unge i Saarde er på bristepunktet. 

Ogre

Der har vi TabitaSenteret.

Mudite er leder og primus motor. Hun har med seg fire driftige damer . I går fikk jeg høre at Mudite selv lå syk med korona og kokka som forøvrig er gravid også har testet positivt. Alle de andre er nå testet og venter på resultat. Senteret er stengt og mitt hjerte gråter. I hele vinter har barna i det minste fått kommet til senteret der mat er blitt ordnet til dem i poser og levert ut gjennom vinduet. Nå må det på vent i noen uker. I garasjen har det vært aktivitet hver dag. Der har mødre fått kommet. En familie i timen. Her i garasjen finner de klær og utstyr de trenger til barna sine. Og ved behov får de matpose med hjem. Når vi har økonomi til dette. Senteret feirer tre år til sommeren. Vi er stadig i en oppbyggingsfase, og økonomi til å drive et slikt sted må bygges opp over tid. For bare en uke siden fikk vi den store overraskelsen at Lions club her i distriktet vil støtte oss med å få på plass et snekkerverksted/aktivitetsrom i en av de fem garasjene vi også har i tilknytning til TabitaSenteret. Her kan barna komme og bruke sine kreative evner. Vi bare drømmer om å få en egen sløydlærer der til å undervise barna. En ung mann i 30 årene har vist sin interesse. Nå er det bare det økonomiske som må på plass til lønn for å få engasjert ham.

Slik pusler vi på for å gjøre verden til et bedre sted for noen som ikke er født med hverken gullskje eller sølvskje i munnen. Ikke med flaxlodd med premie heller. 

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørke. 

Håper du har det bra der du er! Takk for din trofaste støtte!

Med vennlig og glad hilsen fra Solveig Bergsland