I disse dager skriver jeg årsrapport for 2020. Året i seg selv var et uår som statsministeren sa. Vi har hatt store utfordringer i våre prosjekter.

Peeteli i Tallinn har hatt delvis ned stenginger. Det ble oppdaget at et av dagsenter barna hadde testet positivt i forrige uke. Da var spenningen høy når de for 2. gang måtte teste 39 barn og voksne. Ingen var blitt smittet. 9 ungdommer bor nå på barnehjemmet og de gjør det bra. På dagsenteret er det mange nye mindre barn som kommer rett fra skolen for å spise og få hjelp til sine skolearbeid. Godt vi har lærere der som kan støtte dem. Vi har en super ungdoms arbeider som er utrolig flink til å ta med seg barna i små grupper på aktiviteter ute. Trenings kjøkkenet som ble bygget foran det store kjøkkenet er i bruk hver dag. Der har barna sitt eget store kjøleskap, og kan lage sin egen mat på kveldstid. Dette er kontaktskapende. Når kokka går hjem stenges det store kjøkkenet. Myndighetene vil ikke ha inn barn der pga hygiene. 

I forrige uke hadde jeg gleden av å besøke en av mine “gutter”. Han har lagt i armene mine siden han var nyfødt. Tre år gammel kom han på leir til Norge, men ble dyttet ut fra en trapp og brakk forten. Han måtte derfor hjem til meg i tre uker etter leiren til foten var grodd. Senere ble det juleferier hos oss inntil en familie på Oppdal tok gutten som sin og hentet ham i alle ferier hjem til seg på gården. For et år siden, like før han fylte 15 år var han allerede droppet ut av skolen og på full fart inn i det kriminelle miljøet med rus og elendighet. Dette fikk “mor Norge” høre og satte seg på første fly og med mors og myndigheters tillatelse ble han med til Oppdal. Her fikk han plass på ungsomskolen. 14. februar fylte han 16 år og jeg fikk den store gleden av å bli med på kafe og feire ham. Nå krysser vi alle fingre for at han skal ta gode valg i livet framover. 

I Saarde på landsbygda i Estland har vi akkurat fått bilder fra et ferdig bad. Dette ble mulig bare fordi vi hadde ekstra innsamlinger i slutten på 2020. Nå kan klær og kropp vaskes. Hjemmene er ikke utstyrt med bad og dusj i mange tilfeller. Nå håper vi at det blir flittig brukt av unge mødre også som kan ta barna og bade dem i balje der. 

Det nye kjøkkenet de fikk fra norske støttespillere ble innviet for 1 ½ år siden. Her får gutter komme og lære å lage mat hver onsdag. Akkurat nå i disse dager er det ikke lov å samles i små grupper heller pga korona. Da vil guttene ta med seg mat og utstyr og lage mat i skogen Jeg elsker at kreativiteten taes i bruk. Det arrangeres også familiedager der det deles ut klær og annet utstyr vi har sendt dem i to trailere siste år. 

I Ogre på TabitaSenteret er det matutdeling fra det åpne vinduet fortsatt. De største barna  har såkalt hjemmeskole, så de henger i små grupper rundt om i gatene. De er kalde og sultne og venter på å få komme inn på senteret når koronareglene tillater det. Men kreativiteten er også tatt i bruk her. Et og et barn får sitte inne og spise sin lunch. Med god avstand og i noen tilfeller får de sitte med hjemmeleksene sine. De eldre barna som ikke har en hjemmesituasjon der de kan studere får sitte i ulike rom på senteret. Vi stengte ikke ned i fjor da korona kom. Men ordnet løsninger til det beste for barna. Smitten har i flere uker vært stor i Ogre. Bare matbutikker og apoteker er åpne. Det er stor straff hvis du går i gaten uten munnbind. 

En dag fikk jeg bilde av “den skitne gutten” som jeg møtte som 8-åring. Han hadde 11 årsdag. Damene på senteret kjøpte kake og sang bursdagsangen. Gave ble det også. En glad gutt gikk til ettermiddags skole den dagen. Mett i magen. Minner i hjertet over en fin start på dagen der noen så ham og gav ham oppmerksomhet. Siden myndighetene ordner en fin skiløype i Ogre sentrum hver vinter, har våre arbeidere leid ski til barna og hatt dager sammen ute. Da får de varm drikke og varm mat etter skituren. Noen barn har ikke spist noen ting i løpet av formiddagen, så mat er det første de må ha. Jeg kjenner en brusende glede når jeg ser disse bildene fra TabitaSenteret og vet at dette er mulig bare fordi dere bryr dere om å dele pengene deres. 

Det er ikke hva du har i lommen som er viktig. Men hva du har i hjertet. Og dele fra hjertet gir glede tilbake. 

Nå gleder vi oss alle til vår og varmere dager. Vi kjenner på en utålmodighet etter et år med ned stenging. Da sier jeg til meg selv. Begynn å takke Solveig. Takk for hva du får være med på og takk for givere som støtter. Takk for sentrene som gjør sitt beste for å hjelpe alle barna som sliter med sine liv. 

Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad!

Ønsker deg gode dager der du er!

Med vennlig hilsen fra NOGE ved Solveig Bergsland