Vi hører mye om krisepakker i media for tiden. Storting og regjering deler ut den ene krisepakken etter den andre. Vi skal alle bli husket på og få hjelp når vi blir permittert eller mister jobben vår. Vi blir tatt vare på. Det er fantastisk. Ikke alle er i den situasjonen. Våre små og store venner i Estland og i Latvia har krise, men hvor er pakken? Nå som skolene er stengt er også det ene måltidet de fikk hver skoledag borte. De skal sitte hjemme og studere på nettet. Men hvor er datamaskinen? Hvor er bordet de skulle bruke til boken de skulle skrive mattestykkene inn i? Hvor er roen til å konsentrere seg? Alt ble plutselig vanskeligere. Barna trekker igjen på gata i små gjenger og lider sammen. Og midt oppi dette måtte vi også stenge TabitaSenteret. Da måtte vi lage nye planer og rutiner. Og slik ble det. Hver dag får barna komme til senteret vårt og stå utenfor vinduet. Der får de overlevert en mat pose som de tar med seg. På kjøkkenet lages det varme pølser i brød som også deles ut. Med en meters avstand. Arbeiderne våre bestreber seg på å gi kjærlighet med avstand. Råd og veiledning, samt lytting må nå skje på telefon eller gjennom vinduer og dører. Jeg er bare så takknemlig til SAS Julefly som gav den første krisepakken med penger slik at våre barn kan kjenne seg ivaretatt i denne vanskelige korona tiden. Noen bryr seg og det kjennes godt for alle.
Takk til deg som bidrar slik du kan! Det gleder og gir håp!
Vi kan ikke gjøre store ting. Bare små ting med stor kjærlighet!
Varm takknemlig hilsen fra
Solveig Bergsland Tlf: 90184791
WWW.gatebarna.com
Email:solveigbergsland1957@gmail.com
