Jeg var på besøk til en familie på landsbygda i Latvia her om dagen. Hva ser jeg? Fattigdommen griner mot oss da vi går ut av bilen, på det falleferdige husets trapp sitter en død syk katt, og innover i det kalde murhuset ser vi forfallet. Vi blir tilbudt kaffe, men omgivelsene disse fire barna har og er oppvokst i distraherer meg i å nyte noe som helst. Jeg sliter med mine følelser, de river i meg. Jeg går inn til den unge gutten i et såkalt soverom. Han har trukket hetten godt over hodet og skjuler ansiktet. Jeg kommer i dyp samtale med han, og han kryper sakte ut av sitt skjul og forteller om tapte drømmer, alkoholisert far, bråk og vold, sult og ingen håp for framtid. Jeg ser ham, og vi ender vårt møte med en god klem og noe skjer mellom oss. Jeg forteller ham om det nye senteret vi vil åpne i det store nye huset vi har kjøpt den samme dagen. Jeg ønsker ham velkommen. Dagsenteret vi vil ha der voksne ser dem, de kan få hjelp og veiledning. Jeg ser at lyset tennes i øynene hans, og vi skilles. Det er stort å se at håp kan tennes, og nå har vi et redskap til å fortsette ferden sammen med alle de som fortjener et bedre liv nå og et håp om en framtid. Takk for at du er med, det nytter!

Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet!
Fortsatt god sommer!

Med takknemlig hilsen fra Solveig Bergsland
Tlf: 90184791
www.gatebarna.com
Email: solveigbergsland1957@gmail.com