“Den frykteligste fattigdom er å være uønsket”, sa Mor Teresa.

Det sies at du kan leve i fattige kår, men å være uønsket, er veldig vanskelig. Selv for en voksen..det ser vi overalt i samfunnet. Men når du er et foster, et barn, er liten og ikke ønsket er det hjerteskjærende. Når toåringen blir slått og innestengt i et skap i timevis, eller mor prøver med strikkepinner og slag mot magen for at barnet skal forløses, mor mislykkes, men slår den lille jenta ihjel to måneder etter fødsel. Da er situasjonen kritisk.
Vi har en fireåring nå, som ikke er ønsket av mor, ikke av far, ikke av stefar som nå er kjæreste med mor. Etter fire år med mangel på kjærlighet blir gutten desperat og skriket etter å bli sett, elsket og tatt vare på blir sterkere for hver dag. Jeg ønsker å bidra, “men hvem vil ha en vill 4-åring i Norge i sommer” er spørsmålet mitt. Jeg drømmer, jeg ber, jeg ønsker og håper. Og en kveld ringer en dame. De har hørt om gutten, de ønsker å rydde tid to måneder i sommer. GLEDE, GLEDE ja dobbel GLEDE. Noen bryr seg og det nytter, det har vi sett gang på gang. Så er neste steg at vi kan ta ham inn på vårt barnehjem til høsten. Det er lov å håpe og tro! Nå skal jeg stryke klær som jeg fikk til gutten igår, og om 14 dager skal jeg besøke ham i Tallinn.

Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet!
Solveig Bergsland
solveigbergsland1957@gmail.com
Tlf: 90184791
www.gatebarna.com