Her sitter jeg på selveste 17.mai og skriver noen betraktninger om å være fri. Vi er fri fra krig, vi bor i ett fritt land og det er så stort at vi som har vokst opp etter krigen kan ikke fatte hva det egentlig vil si. Vi som har helse er fri til å gå på jobb hver dag. Vi er fri til å gå til ett dekket bord flere ganger om dagen. Fordi vi har jobb kan vi gi barna våre det de trenger av skolemateriell og utstyr i løpet av året. Vi kan ta ungene med på sommerferier både i inn og utland. Vi kan gi dem god oppvekstvilkår, elske dem og heie dem fram. Hvilken frihet…for oss og for barna våre.

Men så går tankene mine til barna “mine” i Tallinn som dere så generøst støtter fra år til år. De har ikke denne friheten. Men fordi dere støter, er det mennesker rundt dem som erstatter dårlige foreldre og fordi vi driver et senter som daglig fylles av barn og arbeidere. Etter sovjets fall ble disse taperne i samfunnet. I forrige uke fikk jeg meldig om at Lions i Tønsberg ville gi 8000,- til skolemateriell for våre barn til høsten. To store støttespillere ville gi penger til et sanitæranlegg slik at barna i løpet av sommeren kan komme på ferie på en øy, og foruten mat og aktivitet få et klosett med vann i, og et vaskerom med muligheter for å bli rene på kroppen før de kryper ned i de enkle soveposene sine. Og like kjært skal de voksne få vaskemaskin slik at de slipper å stå med vaskefatene og vaske klær for 20 barn lenger. Det er stor frihet å få denne hjelpen. Takk til deg som er med på dette store arbeidet med din frihet til å hjelpe.

Gode dager ønskes deg!
Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet!

Vennlig hilsen Solveig Bergsland tlf: 90184791