KATEGORI: Nyhetsbrev

Vi fikk alle snudd livene våre opp ned etter 12. mars. Koronatiden begynte sitt inntog i bygd og by, til land og over hele kloden. Men vi begynte å bli kreative. Tenke nytt og jeg vil påstå at vi ble vennligere og litt mer villig til å se andres behov også, og ikke bare tenke på oss selv.Myndighetene i Ogre samlet ledere og hjelpeinstanser til krisemøte. Hvem kan hjelpe hvor? Det var med stolthet jeg...

Vi hører mye om krisepakker i media for tiden. Storting og regjering deler ut den ene krisepakken etter den andre. Vi skal alle bli husket på og få hjelp når vi blir permittert eller mister jobben vår. Vi blir tatt vare på. Det er fantastisk. Ikke alle er i den situasjonen. Våre små og store venner i Estland og i Latvia har krise, men hvor er pakken? Nå som skolene er stengt er også det...

Vi har ventet på det lenge. Vi så det allerede for 4 år siden at mammaen til den 6 år gamle jenta ikke var frisk. Men da lå far døende i sengen på det lille rommet de leide i sosialblokken i Ogre. Da han døde fikk vi komme inn til mor og datter. Mor ble akutt sykere og i alle disse årene lå hun i sengen og strålte av glede når vi kom på besøk....

Lyset kommer sigende tilbake og dagene blir lengre nå. Det minner oss om hvordan våre møter med barn i våre prosjekter handler om det samme. Det at vi møter barnet med interesse for den enkelte, kan være det som endrer barnets kurs fra der de er på vei og til et liv med en helt annen mening. Vi har mange suksesshistorier i barnehjemmets arkiver. 280 barn som i løpet av 23 år har fått sine...

Det er det vi hilser hverandre med i disse dager. Og det er naturlig å se tilbake på året som er gått. Jeg vil si at i min jobb som daglig leder i dette arbeidet har så har det vært mitt travleste år. Mange reisedager til våre prosjekter for barn i våre to land, men også veldig mange besøkende som kom til Norge. Gode dager med opplevelser som igjen har skapt gode minner å leve...

For å være helt ærlig med dere har jeg mange ganger spurt meg selv hvorfor var jeg så ivrig på å etablere et nytt arbeid for fattige barn i et annet land. Latvia mener jeg da. Jeg hadde jo det store arbeidet i Tallinn. (Noe vi fortsatt støtter og gleder oss over) På søndag hørte jeg Mudite som elsker barna på TabitaSenteret fortelle. “En vanlig dag for litt siden kom en fremmed dame inn dørene...

Når jeg tenker på nye muligheter tenker jeg idag på TabitaSententert vårt i Ogre/Latvia. Det er spenning i luften. Mye har skjedd i løpet av varme sommerdager. Et lokalt firma har ferdigstilt det etterlengtede store kjøkkenet. Nå er det kald tog varm vann der. Oppvaskmaskiner og komfyr, samt kjøleskap og fryser er på plass. Nå bare gleder vi oss til å ta det i bruk. Mudite har også foruten frivillige hender fått to fast ansatte...

Vi vil alle bli sett, hørt og forstått. Det ligger liksom i oss fra vi er født. Spesielt merker vi det på barna som vi jobber med. Der er det mye savn. Jeg får ofte spørsmålet om det er så smart å ta barna fra sine sammenhenger og bringe dem til Norge. Til familier eller på leir om somrene.. Vi må hjelpe de der de er hevder noen. Jeg spurte en av jentene som var...